5 VERDELIGE LIVSLÆRER FRA COVID-19

Hva vi kan lære av vår kamp mot den globale pandemien

Et familiemedlem delte denne opplysende hendelsen. ”Hushjelpen vår spurte oss om vi skulle reise utenfor landet. Hun gjorde det klart at hun ikke ville ønske å ta risikoen for å jobbe hos oss hvis vi var det. Hun sa at viruset kom fra folk som reiste. Det var et øyeblikk av epifanie.

# Covid-19 er ikke bare en pandemi som plager verden. Det er en sosial utjevner for menneskeheten som helhet. Det er ikke flere 'dem' og 'oss'. Det er vår kollektive styrke mens mennesker støtter mot en mektig fiende som utfordrer vår styrke, ego og spenst.

Her er 5 viktige livstimer som vi trenger å imponere i disse svulstige tider:

1. UTVIKLING

Klisjeen om at verden er en global landsby, ringer mer enn noensinne. Virkningen av denne ulykken som så ut til å tilhøre en del av verden har blitt en global tsunami som omslutter hele planeten jorden. Man gyser over å tenke på den økonomiske og sosiale omveltningen den vil etterlate seg i sporet etter hvert som store og små bedrifter blir rammet og får vanskelige konsekvenser. Denne erkjennelsen av våre sammenflettede skjebner er en verdifull leksjon for å forme vårt verdenssyn og fokusere på våre delte likheter i stedet for våre opplevde forskjeller. Vår overlevelse er faktisk knyttet til forståelse av denne underliggende gjensidig avhengighet og enhet. Det ville være en grov feilslutning å tro at krigen mot coronavirus kan utkjempes uavhengig, uansett hvor kraftige ressursene noen måtte ha til rådighet. En kombinert kontringsoffensiv er timens behov og vår samvær den mest potente ressursen.

2. MENNESKELIGHET

Mye har blitt skrevet og sagt om hvordan trusselen om Corona-viruset ble grovt undervurdert med reaksjonene våre som svingte mellom uekte fornektelse og falsk bravado. Verden står overfor flere spørsmål enn svar i dag. Vår oppfatning av menneskelig uovervinnelighet er fullstendig utsatt når nasjoner sliter med å håndtere angrepet av den fryktede pandemien. All vår visdom og intellekt smuldrer under dette, tør jeg si, menneskeskapt utbrudd. Det er på tide å holde søppel og sprukket egoer til side og omfavne ydmykhet. Å gå sammen og være åpen for å lære av alle. Styrken til å stille et robust forsvar, komme seg og helbrede vil komme fra denne innrømmelsen av vår sårbarhet. Vi trenger større ydmykhet som åpner døren for aksept av virkelighet og oppsøkende arbeid for å sette opp en samlet front.

3. ANSVAR

Det er ingen tid eller poeng i skyldspillet. Hvis det er en ting som vil hjelpe oss med å svømme og ikke synke, er eierskapet til personlig ansvar for å bekjempe viruset. Sosiale distansetiltak vil bare være effektive hvis alle av oss overholder dette. Det personlige ansvaret innebærer å være gjennomsiktig og årvåken for å sikre at det ikke forfaller tidlig oppdagelse og kontroll. Ikke bare for meg selv, men for andre rundt oss. Nyheter om mennesker som rømmer fra karantenesentre er svært urovekkende, da dette setter mange andre i fare. Det er imidlertid hjertelig at mange boligmiljøer og bedriftskontorer iverksetter strenge tiltak for å sikre mennesker og arrestere spredningen av viruset. Alternativer fra Work from Home er pragmatiske løsninger, men krever også en ansvarlig tilnærming for å sikre at det ikke blir tap av produktivitet.

Ansvaret strekker seg også til vår oppførsel i bruk av sosiale medier. Frykten for #pandemien er blitt blåst ut av proporsjoner takket være uforsvarlig overføring av nyheter i sosiale medier. Å sirkulere falske eller ubekreftede nyheter skaper bare mer panikk og angst hos mennesker. Denne krisen krever selvdisiplin og regulering av en høy orden.

Kanskje handler den større debatten som vil måtte finne sted om vårt felles ansvar overfor planeten, de sosiale og miljømessige valgene vi tar og vår forpliktelse overfor naturens og menneskets fremtid.

4. GÅR RASKT OG TregT

# Agility har vært behovet for timen i en hyperkoblet verden som beveger seg i knekkhastighet. Utbruddet av Covid-19 har understreket kritikken av besluttsomhet og rask handling for å begrense smittespredningen. Smidighet av respons er av største betydning, i et scenario der hver eneste dag med forsinkelse i å ta passende politiske beslutninger og implementeringstiltak kan ha alvorlige konsekvenser. Coronavirus-pandemien er den ultimate torturprøven for smidig tenking og handling, og dens globale spredning spores i sanntid. Vårt svar på denne monumentale krisen vil sette nye smidighetsstandarder når det gjelder å håndtere #VUCA-verdenen vi bor.

Tilsvarende det som blir kjørt hjem, er verdien av å gå sakte. Tvangsskillelse gjennom sosial distansering er vanskelig å omfavne. La oss gjenskape den til "nærhet til familie og kjære". Møt liv og tilbringe kvalitetstid der det betyr mest. Hos oss selv og våre kjære. For å smi dypere og mer oppfylle obligasjoner. Å gå sakte også for å reflektere og bli intime med oss ​​selv. For å stenge støyen og lytte til stillhet. Ta reisen innenfor og revurderer livets gang. Det være seg helse, rikdom, forhold og vårt større formål. Å snu motgangen til en mulighet for personlig og profesjonell vekst.

5. EMPATHY

Endelig, det verden trenger i dette øyeblikket, er en enorm dose empati. Å se utover oss selv. Grunnleggende menneskelig-menneskelig forbindelse, omsorg og bekymring. Vi sliter alle med å takle en trussel om uhyrlige proporsjoner. Og vi trenger hverandres rygg. Empati ikke sympati. Når vi hører historier om hjertesvingninger om menneskelige prøvelser og trengsler fra hele verden, er det ikke vanskelig å forestille oss at vi er i samme situasjon. Anne Applebaum, journalist og historiker uttrykker det godt 'Epidemier har en måte å avsløre sannheter om samfunnene de påvirker'. Disse delikate tider vil avsløre sannhetene våre og be om at de ikke er stygge. Så trenger å åpne armene og hjertene for våre medinnbyggere på denne planeten. Med kjærlighet, forståelse og medfølelse.

Og mens vi er inne på det, kan du øve leksjonene våre i takknemlighet til de utallige helsevesenet og andre fagpersoner som jobber utrettelig og uselvisk for å redde liv og syke syke syke tilbake til bedring.

Hvor godt vil disse leksjonene tjene oss etter at de mørke skyene har blåst bort? Vil vi fremstå mer koblet, ydmyk, ansvarlig, empatisk og selvbevisst om vår plass på planeten? Som ordtaket sier: "De som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det." La oss sikre at vi ikke glemmer disse timene.